Tanken på bedriftsfotografering kan fort skape noen praktiske bekymringer: Må produksjonen stoppe? Skal ansatte bruke halve dagen på å posere? Og hva skjer hvis kunder, telefoner eller vanlige arbeidsoppgaver kommer i veien?

Gode arbeidsbilder krever litt samarbeid, men sjelden at hele bedriften setter dagen på pause. Med en tydelig plan kan fotograferingen ofte gjennomføres rundt den vanlige driften.

Målet er å fotografere arbeidet, ikke erstatte det

Arbeidsbilder skal vise hvordan bedriften faktisk jobber. Da er det som regel en fordel at arbeidsplassen fortsatt er i aktivitet.

En fotograf trenger ikke nødvendigvis at alle ansatte er tilgjengelige samtidig. Ofte holder det å følge noen utvalgte personer gjennom relevante oppgaver og situasjoner. Andre ansatte kan fortsette med arbeidsdagen som vanlig.

Det betyr ikke at alt bør overlates til tilfeldighetene. Enkelte situasjoner kan trenge en kort pause, en gjentakelse eller en justering. Forskjellen er at fotograferingen legges rundt arbeidet, fremfor at arbeidet organiseres som en stor forestilling for kameraet.

Bestem hvilke deler av arbeidet som er viktige å vise

Før fotograferingen bør dere avklare hva bildene skal fortelle.

Skal kunden få se hvordan et produkt blir laget? Hvordan ansatte samarbeider? Hvordan en behandling gjennomføres? Eller hvordan det ser ut når dere møter en kunde?

En bedrift har mange rutiner som er viktige internt, men ikke nødvendigvis interessante eller forståelige på en nettside. Derfor bør dere velge situasjoner som hjelper en utenforstående med å forstå kompetansen, arbeidsmåten eller leveransen.

En enkel liste over fem til ti ønskede situasjoner er ofte mer nyttig enn en detaljert plan for hvert enkelt bilde.

Velg riktige ansatte og tidspunkter

Ikke alle trenger å delta i alle bilder.

Velg ansatte som utfører oppgavene dere ønsker å vise, og finn tidspunkter der disse oppgavene naturlig foregår. Hvis en bestemt prosess bare skjer én gang om dagen, bør fotografen vite det på forhånd.

Det kan også være lurt å velge perioder der arbeidsplassen har normal aktivitet, men ikke er på sitt aller travleste. En restaurant kan for eksempel være mer egnet å fotografere under forberedelsene enn midt i den mest hektiske serveringen.

Målet er ikke å gjøre arbeidsdagen kunstig stille. Det handler om å finne et tidspunkt der fotografen kan jobbe uten å stå i veien for ansatte eller kunder.

Noen situasjoner kan fotograferes mens de skjer

Mange arbeidsbilder kan tas uten at den ansatte trenger å endre særlig mye.

Fotografen kan observere oppgaven, finne en egnet vinkel og arbeide rundt personen som utfører den. Dette passer godt når prosessen gjentas eller varer lenge nok til at det finnes tid til å justere plasseringen.

I slike situasjoner er det ofte bedre at den ansatte konsentrerer seg om arbeidet enn at vedkommende ser inn i kameraet. Bildene oppleves mer naturlige når kroppsspråk og oppmerksomhet faktisk hører til oppgaven.

Det kan være nødvendig å flytte en liten gjenstand, rydde bort noe som distraherer eller be personen gjenta en bevegelse. Men utgangspunktet er fortsatt en reell arbeidssituasjon.

Andre bilder trenger litt regi

«Naturlige bilder» betyr ikke nødvendigvis at fotografen bare står i et hjørne og håper noe passende skjer.

En arbeidssituasjon kan være ekte, samtidig som fotografen hjelper til med plassering, retning og timing. Kanskje en ansatt bør flytte seg litt nærmere lyset, eller to kollegaer må gjenta en kort samtale fordi den beste vinkelen ikke var tilgjengelig første gang.

Litt regi kan også gjøre bildet tydeligere. Hvis viktige hender, verktøy eller produkter skjules, kan en liten justering være nødvendig for at den som ser bildet skal forstå hva som foregår.

Regien bør støtte arbeidsoppgaven, ikke gjøre den fremmed. Ansatte skal ikke måtte late som de utfører noe de vanligvis aldri gjør.

Fotografen bør bevege seg rundt arbeidet

På en aktiv arbeidsplass er det fotografens ansvar å finne gode vinkler uten å bli et hinder.

Utstyret bør tilpasses lokalet og oppgaven. I noen miljøer fungerer det best å arbeide med tilgjengelig lys og lite utstyr. Andre steder kan ett kontrollert lys gi bedre kvalitet uten at et stort studio må bygges midt i arbeidsområdet.

Før fotograferingen bør fotografen også få informasjon om sikkerhetsregler, verneutstyr og områder som ikke kan blokkeres. Et godt bilde er aldri viktigere enn trygg drift.

I verksteder, produksjonslokaler og andre praktiske miljøer må kamera, lys og stativer plasseres slik at de ikke skaper unødvendig risiko.

Rydd akkurat nok

En arbeidsplass trenger ikke se ubrukt ut for å se profesjonell ut.

Verktøy, materialer, dokumenter og utstyr kan gjøre bildet mer troverdig. Samtidig kan tilfeldige kaffekopper, jakker, emballasje og ledninger trekke oppmerksomheten bort fra det bildet skal vise.

Det er derfor ofte nok å rydde selektivt. Fjern det som virker tilfeldig eller forstyrrende, men behold elementene som hører naturlig til oppgaven.

For mye rydding kan gjøre arbeidsplassen anonym. Målet er ikke å lage et utstillingslokale, men å vise en ryddig og gjenkjennelig versjon av den virkelige bedriften.

Avklar kunder og sensitiv informasjon

Hvis fotograferingen skjer mens kunder eller besøkende er til stede, må det være avklart hvem som kan fotograferes og hvordan bildene skal brukes.

Det samme gjelder skjermer, dokumenter, navnelister, tegninger og annen informasjon som kan bli synlig i bakgrunnen. Ting som virker små i rommet, kan bli tydelige på et ferdig bilde.

Dette bør helst vurderes før fotograferingen starter. Da slipper man å forkaste gode bilder fordi en skjerm eller et dokument viser noe som ikke skulle publiseres.

I enkelte miljøer kan det være enklere å bruke ansatte som kunder eller modeller i situasjonen. Det bør i så fall fortsatt se ut som en oppgave bedriften faktisk utfører.

Lag rom for både oversikt og detaljer

En god bildeserie bør vise mer enn én person som utfører én oppgave.

Brede bilder kan vise lokalet, miljøet og samarbeidet mellom ansatte. Tettere bilder kan rette oppmerksomheten mot hender, materialer, utstyr og viktige deler av prosessen.

Detaljbildene er ofte nyttige mellom tekstseksjoner og i mindre bildeflater. De brede bildene fungerer gjerne bedre som hovedbilder eller presentasjon av arbeidsmiljøet.

Det er også lurt å lage noen variasjoner i stående og liggende format. Da blir bildene lettere å bruke på nettsiden, i sosiale medier og i annet markedsmateriell.

En kontaktperson gjør dagen enklere

Én person fra bedriften bør ha oversikt over hvilke situasjoner som skal fotograferes, hvor de skjer og hvem som er involvert.

Kontaktpersonen trenger ikke følge fotografen gjennom hele dagen, men bør kunne hjelpe dersom en ansatt blir opptatt, en oppgave flyttes eller det oppstår spørsmål om hva som kan fotograferes.

Dette reduserer venting og gjør det enklere å tilpasse planen underveis. Hvis en planlagt situasjon ikke er tilgjengelig, kan fotografen gå videre til neste motiv fremfor at hele fotograferingen stopper opp.

Litt planlegging gir mer naturlige bilder

Gode arbeidsbilder oppstår sjelden ved at alle ansatte samles og blir bedt om å «se opptatt ut». De blir bedre når fotograferingen tar utgangspunkt i oppgaver, mennesker og situasjoner som allerede finnes i bedriften.

Arbeidsdagen må kanskje justeres litt, og enkelte situasjoner må gjentas. Men med en tydelig bildeliste, riktige tidspunkter og én kontaktperson trenger ikke fotograferingen bli et stort avbrudd.

Planlegger dere nye bilder av arbeidsmiljøet, tjenestene eller prosessene deres? Jeg hjelper gjerne med å legge fotograferingen rundt den vanlige driften..