Et godt ansattbilde skal være profesjonelt, men personen må fortsatt kjenne seg igjen. Lys, uttrykk og kroppsholdning er viktig, men trygghet under fotograferingen har minst like mye å si.

Ansattbilder brukes gjerne på bedriftens kontaktside, LinkedIn, i e-postsignaturer, presentasjoner og pressemateriell. Bildet skal derfor fungere i flere sammenhenger og gi et godt førsteinntrykk av både personen og bedriften.

Det betyr ikke at alle må se ut som profesjonelle modeller. Målet er å lage en god og troverdig versjon av personen som faktisk skal møte kundene.

Personen må kjenne seg igjen

Et teknisk perfekt bilde er ikke nødvendigvis et godt ansattbilde. Hvis den ansatte ikke kjenner seg igjen eller føler at uttrykket virker påtatt, blir bildet vanskelig å bruke.

Et godt resultat bør ligne på hvordan personen fremstår på en god dag. Det kan være litt mer gjennomført enn et tilfeldig øyeblikksbilde, men det bør fortsatt føles naturlig.

Dette er også en av grunnene til at jeg viser bildene underveis. Den ansatte kan se hva som fungerer og si fra dersom noe føles feil.

Vi kan deretter gjøre små justeringer og ta en ny runde, i stedet for at personen først får se resultatet etter at fotograferingen er ferdig.

Uttrykket bør passe til rollen

Det finnes ikke ett ansiktsuttrykk som passer alle. En advokat, håndverker, terapeut og restaurantsjef kan ha forskjellige behov, selv om alle ønsker et profesjonelt bilde.

Noen roller passer godt med et tydelig og direkte uttrykk. Andre bør oppleves varmere og mer tilgjengelige. Ofte trenger vi en balanse mellom trygghet og vennlighet.

Det betyr heller ikke at alle må smile bredt. Et lite og naturlig smil kan fungere bedre enn et uttrykk personen må anstrenge seg for å holde.

Jeg tar gjerne noen variasjoner, slik at den ansatte og bedriften kan velge bildet som passer best til bruken.

Øynene er ofte det første vi legger merke til

I et profilbilde er ansiktet viktigere enn nesten alt annet. Lyset bør derfor gjøre øynene tydelige og gi ansiktet form uten å skape unødvendig harde skygger.

Et godt lysoppsett kan også gi et ryddigere og mer konsekvent uttrykk gjennom hele serien. Det er spesielt viktig når flere ansatte skal presenteres ved siden av hverandre på samme side.

Lyset skal ikke gjøre personen ugjenkjennelig. Det skal hjelpe betrakteren med å møte blikket og oppfatte ansiktet tydelig.

Kroppsholdningen bør se naturlig ut

Mange blir mer oppmerksomme på kroppen sin så snart kameraet kommer frem. Skuldrene løftes, ryggen blir stiv og armene havner plutselig på steder de aldri pleier å være.

Små justeringer kan gjøre stor forskjell. Det kan være å flytte vekten litt, senke skuldrene eller endre vinkelen mellom kroppen og kameraet.

Målet er ikke å plassere alle i nøyaktig samme positur. Veiledningen må tilpasses personen, klærne og hvordan bildet skal beskjæres.

En god stilling skal se ryddig ut på bildet uten at den føles unaturlig å stå i.

Et godt ansattbilde trenger litt tid

Selve eksponeringen tar bare et øyeblikk. Det som tar tid, er å gjøre personen komfortabel, finne riktig uttrykk og gi mulighet til å se og justere resultatet.

På vanlige bedriftsoppdrag setter jeg gjerne av rundt 10–15 minutter per person. Noen trenger mindre tid, mens andre trenger litt mer før skuldrene senker seg.

Ved store fotograferinger med svært mange personer kan gjennomføringen gå raskere, men da må oppsettet og flyten planlegges deretter.

Hvis flere ansatte skal fotograferes på samme dag, kan dere lese rådene om å planlegge en effektiv fotodag med flere ansatte.

Den ansatte bør få se bildet underveis

Mange er usikre på hvordan de ser ut på bilder. Hvis de ikke får se resultatet, kan denne usikkerheten følge dem gjennom hele fotograferingen.

Når bildet vises på en større skjerm, blir det lettere å snakke konkret om hva som kan justeres. Kanskje personen liker uttrykket, men vil rette litt på skjorten. Kanskje kroppsvinkelen fungerer, men smilet føles for anstrengt.

Da kan vi gjøre én endring om gangen og se hva som skjer.

Denne arbeidsmåten gir den ansatte mer kontroll og gjør fotograferingen til et samarbeid. Det er særlig nyttig når noen ikke liker å bli fotografert.

Bildene må fungere som en samlet serie

Et godt enkeltbilde er ikke nok dersom resten av ansattbildene ser helt annerledes ut. På en kontaktside bør serien ha noen tydelige fellestrekk.

Det kan være:

• Lik bakgrunn eller tilsvarende miljø
• Samme type lys
• Lik avstand til kameraet
• Samme bildeformat og beskjæring
• Et noenlunde samlet nivå av formalitet
• Naturlige uttrykk som passer den enkelte

De ansatte trenger ikke stå helt likt eller ha identiske klær. Litt variasjon gjør serien menneskelig. Rammene bør bare være tydelige nok til at bildene oppleves som en del av samme bedrift.

Bakgrunnen skal støtte personen

Bakgrunnen kan være nøytral eller vise arbeidsmiljøet. Begge deler kan gi gode ansattbilder, men den bør ikke trekke mer oppmerksomhet enn personen.

En nøytral bakgrunn gir et konsekvent uttrykk som er enkelt å bruke på kontaktsider, LinkedIn og i presentasjoner. Et arbeidsmiljø kan tilføre mer personlighet og fortelle noe om rollen.

Hva som passer best, avhenger av antall ansatte, bruksområdet og hvordan bedriften ønsker å fremstå.

Forskjellene utdypes i artikkelen om nøytral bakgrunn eller arbeidsmiljø til ansattbilder.

Klærne bør ligne på det personen vanligvis bruker

Den ansatte bør som regel kle seg omtrent slik han eller hun ville gjort i et kundemøte eller en vanlig profesjonell arbeidssituasjon.

Hvis klærne blir langt mer formelle enn personen er vant til, kan bildet føles fremmed. Samtidig er det lurt å velge klær som sitter godt, er hele og ikke trekker unødvendig mye oppmerksomhet.

Små mønstre, sterke kontraster og klær som går helt i ett med bakgrunnen kan være vanskeligere å fotografere. Enkle plagg og rolige farger fungerer ofte godt, men det viktigste er at personen føler seg komfortabel.

Dere finner en mer detaljert gjennomgang i artikkelen om hva ansatte bør ha på seg til profilbilder.

Redigeringen bør være naturlig

Et ansattbilde skal være gjennomført, men personen bør fortsatt se ut som seg selv.

Vanlig redigering kan blant annet justere lys, farger og kontrast. Midlertidige urenheter eller små forstyrrende elementer kan fjernes, men hudens struktur og personens naturlige trekk bør bevares.

Kraftig utglatting eller store endringer i ansikt og kropp kan gjøre bildet mindre troverdig. Det kan også føre til at den ansatte føler seg fremmedgjort fra resultatet.

God redigering skal løfte bildet uten at redigeringen blir det første man legger merke til.

Bildet må fungere i liten størrelse

Ansattbilder vises ofte ganske smått. På en mobilskjerm, i en e-postsignatur eller på LinkedIn kan bildet være redusert til et lite profilfelt.

Da må ansiktet være tydelig, og bakgrunnen kan ikke inneholde for mange detaljer. Bildet bør også tåle å beskjæres til forskjellige formater uten at viktige deler forsvinner.

Jeg leverer derfor med tanke på hvordan bildene faktisk skal brukes, ikke bare hvordan de ser ut i full størrelse på en stor skjerm.

Et godt bilde bør kunne brukes flere steder

Det samme ansattbildet kan gjerne fungere på bedriftens nettside, LinkedIn, i pressemateriell og i en presentasjon.

Det betyr at uttrykket ikke bør være så spesielt at bildet bare passer i én sammenheng. Et rolig, tydelig og naturlig portrett har ofte lengre levetid enn et bilde som følger en kortvarig trend.

Samtidig kan det være nyttig å ta noen variasjoner. Et litt tettere utsnitt kan passe som profilbilde, mens et bredere bilde kan gi mer fleksibilitet på nettsiden.

Den ansatte bør være fornøyd med bildet

Bedriften skal kunne bruke bildet, men den ansatte skal representeres av det. Derfor er det viktig at begge parter kan stå inne for resultatet.

Hvis personen misliker bildet, er risikoen større for at det ikke blir brukt. Den ansatte fortsetter kanskje med et gammelt mobilbilde på LinkedIn, mens bedriften sitter med en profilserie som aldri blir komplett.

Ved å involvere personen underveis øker sjansen for at bildet faktisk blir tatt i bruk.

Bildet bør fortsatt være aktuelt

Selv et godt ansattbilde varer ikke nødvendigvis for alltid. Personen kan endre utseende, få en ny rolle eller begynne å kle seg annerledes. Bedriften kan også endre det visuelle uttrykket på nettsiden.

Det er lurt å oppdatere bildene når de ikke lenger gir et riktig inntrykk av personen eller når serien har blitt ujevn etter mange nyansettelser.

Mer om dette finner dere i artikkelen om når bedriften bør oppdatere ansattbildene.

Et godt ansattbilde er et samarbeid

Lys, kamerautstyr og teknikk er viktig, men et godt ansattbilde oppstår ikke bare fordi kameraet er riktig innstilt.

Personen må få tydelig veiledning, tid til å senke skuldrene og mulighet til å påvirke resultatet. Samtidig må bildene følge en plan som gjør at hele serien fungerer for bedriften.

Resultatet bør være profesjonelt, konsekvent og anvendelig, men fortsatt så naturlig at personen kjenner seg igjen.

På siden om ansatt- og profilbilder kan dere lese mer om hvordan fotograferingen gjennomføres. Dere kan også ta kontakt dersom bedriften trenger en ny og samlet serie med ansattbilder.