«Er bildet stort nok til å trykkes?» høres ut som et spørsmål med ett tall som svar. Det er det ikke. Det samme bildet kan være for lite til en detaljert brosjyre, men fungere fint som en stor veggdekorasjon som ses fra flere meters avstand.
Det som avgjør, er antall piksler i bildefilen, størrelsen på trykket, hvor tett betrakteren kommer på og hvor mye bildet skal beskjæres. Derfor er det lurt å vite om bildene skal ende i en rapport, på en messevegg eller over hele fasaden før fotograferingen.
Megapiksler er bare utgangspunktet
Et digitalt bilde består av piksler. En fil som er 6000 × 4000 piksler, inneholder omtrent 24 megapiksler. Det sier hvor mye bildeinformasjon filen har, men ikke hvilken fysisk størrelse den automatisk skal få på papir.
Når filen trykkes, fordeles pikslene over et bestemt areal. Jo større trykket blir, desto færre piksler finnes per tomme. Det omtales gjerne som PPI. I dagligtale brukes ofte DPI, selv om DPI egentlig beskriver skriverens blekkpunkter. For kunden er hovedpoenget enkelt: Filens pikselmål og ønsket trykkstørrelse må vurderes sammen.
Et konkret eksempel:
En fil på 6000 × 4000 piksler kan uten beskjæring bli omtrent 51 × 34 cm ved 300 PPI. Ved 240 PPI blir den omtrent 64 × 42 cm. Ved 150 PPI blir den omtrent 102 × 68 cm.
Det betyr ikke at 150 PPI alltid er dårlig. Det betyr at trykket bør vurderes ut fra materiale og betraktningsavstand.
Hvor nært skal kunden se bildet?
En brosjyre, produktkatalog eller meny blir holdt nært. Da er små detaljer, kanter og hudtoner lettere å undersøke. Slike trykksaker har ofte godt av høy pikseltetthet.
En plakat i et møterom ses gjerne fra én eller flere meter. En messevegg eller et fasadebanner ses enda lenger unna. Da smelter pikslene sammen for øyet, og trykket kan fungere godt med lavere PPI enn en liten trykksak.
Materialet har også betydning. Et detaljert bilde på glatt papir avslører mer enn et bilde på tekstil eller en grov plate. Trykkeriet kan derfor gi et mer presist svar når de kjenner størrelse, materiale og forventet avstand.
Beskjæring spiser av oppløsningen
Det er lett å se på størrelsen til originalfilen og tro at hele oppløsningen er tilgjengelig. Hvis bildet må kuttes mye for å passe et smalt banner eller et stående magasinformat, blir en del av pikslene borte.
Et bilde på 6000 × 4000 piksler kan for eksempel ende betydelig mindre dersom motivet bare utgjør en liten del av bildeflaten. Derfor bør fotografen vite hvilke formater som er viktige. Da kan motivet fotograferes tettere, eller det kan tas egne liggende og stående varianter. Dette henger tett sammen med hvorfor bilder må planlegges for beskjæring, selv om kravene til trykk og nettside er forskjellige.
En høyoppløselig fil er ikke alltid den riktige filen
En stor JPEG kan inneholde nok piksler og likevel være feil til oppgaven. Bildet kan være komprimert for hardt, ha feil fargerom eller være beskjært til et annet format. En liten fil som er hentet fra nettsiden, kan også være en nedskalert kopi selv om originalen var stor nok.
Start derfor med originalen fra den ferdige leveransen, ikke et bilde lagret fra nettsiden, Facebook eller en e-postsignatur. I artikkelen om hva bedriften får levert etter fotograferingen forklarer vi forskjellen på filer til nett, trykk og arkiv.
Det er også lurt å beholde høyoppløselige filer urørt. Lag kopier når et bilde skal tilpasses en kampanje, slik at dere ikke overskriver originalen med en mindre versjon.
Kan et for lite bilde bare forstørres?
Programvare kan legge til piksler og gjøre filen større. Moderne oppskalering kan gi et penere resultat enn vanlig forstørrelse, særlig hvis utgangspunktet er rent og skarpt. Men den kan ikke garantere ekte detaljer som aldri ble fanget i originalen.
På et motiv med myke flater kan en moderat oppskalering fungere godt. Ansikter, produktetiketter, teksturer og fine kanter avslører feil lettere. Test derfor et utsnitt i faktisk størrelse når trykket er viktig. Ikke vent til hele messeveggen er produsert med å oppdage at ansiktet ser kunstig ut.
Fortell om storformat før fotodagen
Hvis dere vet at et bilde skal fylle en vegg, en messedisk eller en dobbeltside, bør det stå i briefen. Da kan fotografen prioritere riktig kameraoppsett, holde ISO nede når situasjonen tillater det, sikre kritisk skarphet og ta med nok luft til formatet.
Send gjerne fotografen:
- ferdig mål eller omtrentlige mål på trykket
- om bildet skal ses tett på eller på avstand
- ønsket stående, liggende eller ekstra bredt format
- informasjon om tekst eller logo skal plasseres over bildet
- trykkeriets filkrav dersom de allerede finnes
Dette er særlig nyttig når bildene skal brukes i tilbud og presentasjoner, på messer eller i materiell som ennå ikke er ferdig designet.
Be om en kontroll før dere bestiller trykket
Dere trenger ikke regne alt alene. Send originalfilen og sluttmålet til trykkeriet eller designeren og be dem kontrollere effektiv oppløsning etter beskjæring. Da vurderes den faktiske filen i den faktiske layouten.
Planlegger dere nye bilder som også skal fungere i storformat? Fortell oss hvor bildene skal brukes før fotograferingen. Da kan vi lage motiver og utsnitt som tåler mer enn bare nettsiden.
