Ikke alle ansatte gleder seg når bedriften annonserer at det skal tas nye profilbilder. Noen blir litt usikre, mens andre helst ville sluppet hele kameraet.

Det betyr ikke at fotograferingen kommer til å mislykkes. Målet er heller ikke å gjøre alle begeistret for å bli fotografert. Målet er å skape en rolig prosess der den ansatte får nok tid, veiledning og kontroll til å ende opp med et bilde de kan være komfortable med.

Det er helt vanlig å være ukomfortabel foran kamera

For de fleste ansatte er det å bli fotografert langt utenfor den vanlige arbeidsdagen. De vet ikke hvor de skal se, hva de skal gjøre med hendene eller hvordan de ser ut mens fotograferingen pågår.

Det kan føles ekstra uvant når bildet skal ligge offentlig på bedriftens nettside, LinkedIn eller i annet materiell. Da er det forståelig at noen blir mer selvbevisste enn de er på et vanlig mobilbilde.

Bedriften bør derfor ikke behandle usikkerheten som et problem den ansatte må skjerpe seg ut av. Litt forståelse og tydelig informasjon gjør ofte mer nytte enn beskjed om å «bare slappe av».

Unngå å gjøre motviljen til dagens underholdning

Kommentarer fra kollegaer kan være godt ment, men de hjelper ikke alltid.

Hvis en ansatt allerede gruer seg, kan oppmerksomhet rundt hvem som «hater kameraet», hvem som aldri smiler eller hvem som må bruke lengst tid gjøre situasjonen mer anspent.

Det er ofte bedre at fotograferingen skjer uten publikum. Kollegaer som venter på tur, trenger ikke stå ved siden av og følge med på hvert bilde.

En rolig fotograferingssone gir den ansatte bedre mulighet til å konsentrere seg om veiledningen og senke skuldrene litt.

God informasjon fjerner noe av usikkerheten

Motvilje mot å bli fotografert handler ikke alltid om selve kameraet. Noen gruer seg fordi de ikke vet hva som skal skje.

Før fotodagen bør de ansatte få vite:

• hvor fotograferingen foregår
• omtrent hvor lang tid den tar
• hva bildene skal brukes til
• hvilke råd som gjelder for klær
• om de får se bildene underveis
• hvordan det ferdige bildet blir valgt

Når prosessen er kjent på forhånd, blir situasjonen mer forutsigbar. Den ansatte slipper å møte opp og lure på om fotograferingen tar to minutter eller en halvtime, og om noen andre skal velge bildet uten at de får se det.

Det bør settes av litt tid per person

Ved vanlige profilbilder er 10–15 minutter per ansatt ofte et fornuftig utgangspunkt. Noen blir ferdige raskere, mens andre trenger et par minutter på å bli vant til situasjonen.

Hvis tidsplanen er så stram at den ansatte føler seg forsinket før fotograferingen har begynt, blir det vanskeligere å få ned skuldrene.

Mer tid betyr ikke at personen skal stå foran kameraet i et kvarter uten pause. Det gir rom for en kort forklaring, noen innledende bilder, en vurdering på skjermen og eventuelle justeringer.

Ofte er de første bildene mest nyttige som en oppvarming. Når personen har sett hvordan prosessen fungerer, blir resten enklere.

Den ansatte trenger tydelig veiledning

«Bare vær naturlig» høres enkelt ut, men gir lite konkret hjelp når noen står foran et kamera og plutselig blir bevisst på hele kroppen.

Fotografen bør heller gi små og forståelige instruksjoner. Det kan være å flytte vekten litt, justere skuldrene eller rette blikket mot et bestemt punkt.

Én justering om gangen er som regel bedre enn en lang liste med ting personen skal huske samtidig.

Den ansatte skal ikke måtte finne ut hvordan et godt profilbilde lages. Det er fotografens jobb å følge med på lys, kroppsstilling og uttrykk.

Et nøytralt uttrykk kan være helt riktig

Et profesjonelt profilbilde krever ikke alltid et stort smil.

Noen føler seg mer naturlige med et lite smil eller et rolig, åpent uttrykk. Hvis fotografen gjentatte ganger ber om «enda litt mer smil», kan resultatet fort bli anstrengt.

Uttrykket bør passe personen, rollen og bedriftens profil. En vennlig fremtoning kan vises på flere måter enn gjennom et bredt smil.

Målet bør være at personen ser tilgjengelig og gjenkjennelig ut, ikke at alle ansatte får nøyaktig samme ansiktsuttrykk.

Det hjelper å få se bildene underveis

Mange som misliker å bli fotografert, forventer at bildene ser verre ut enn de faktisk gjør. Når de ikke får se noe underveis, blir denne usikkerheten med gjennom hele fotograferingen.

Jeg viser derfor gjerne noen av bildene mens vi holder på. Da kan den ansatte se hva som fungerer og si fra dersom det er noe de ønsker å justere.

Kanskje de foretrekker en litt annen vinkel, vil rette på håret eller oppdager at skuldrene ser bedre ut etter en liten endring. Små justeringer er enklere å gjøre mens personen fortsatt står foran kameraet.

Visningen gjør også prosessen mer konkret. Vi vurderer et faktisk bilde sammen, fremfor at den ansatte må gjette hvordan resultatet blir.

Ikke analyser hvert bilde for hardt

Det finnes samtidig en balanse. Hvis den ansatte skal granske hvert eneste bilde i full størrelse, kan oppmerksomheten flyttes over på små detaljer ingen andre ville lagt merke til.

Det er ofte bedre å vise et lite utvalg som representerer forskjellige uttrykk eller vinkler. Da kan vi finne ut hvilken retning personen liker, uten at fotograferingen stopper opp etter hvert klikk.

Fotografens oppgave er også å hjelpe med utvalget. Et profilbilde skal vurderes som en helhet og i størrelsen det faktisk skal brukes, ikke bare gjennom ekstrem forstørrelse på en skjerm.

Valgmuligheter gir kontroll, men for mange valg kan gjøre det vanskeligere

Det kan være betryggende å vite at det finnes flere bilder å velge mellom. Samtidig kan et galleri med nesten identiske bilder gjøre den ansatte mer usikker.

Et mindre, ferdig sortert utvalg er ofte enklere å forholde seg til. Fotografen kan fjerne bilder med blunking, uheldige mellomuttrykk og tekniske feil før valget tas.

Det bør også være avklart om den ansatte velger selv, om bedriften velger, eller om fotografen anbefaler et bilde. En tydelig prosess reduserer usikkerheten.

Små forberedelser kan gjøre situasjonen lettere

Ansatte som gruer seg, kan ha nytte av å planlegge klærne på forhånd og eventuelt ta med en alternativ overdel. Da slipper de å begynne fotograferingen med å være usikre på antrekket.

Det kan også hjelpe å legge tidspunktet slik at personen ikke kommer løpende rett fra et krevende møte eller må skynde seg videre til neste avtale.

For bedriften handler forberedelsene først og fremst om å skape ro: tydelig tidspunkt, kort ventetid og et område uten unødvendig publikum.

Fotografen må tilpasse seg personen

Noen ansatte ønsker tydelig veiledning. Andre blir mer avslappet når samtalen handler om noe helt annet enn fotograferingen.

En fast teknisk lyssetting kan brukes på hele bedriften, men kommunikasjonen trenger ikke være identisk for hver person.

Det som fungerer for den utadvendte kollegaen som liker kameraet, fungerer ikke nødvendigvis for personen som helst vil bli raskt ferdig. Fotografen bør kunne lese situasjonen og justere tempoet uten å gjøre et stort nummer ut av det.

Målet er ikke å bli glad i kameraet

En vellykket fotografering betyr ikke at alle ansatte går derfra med en ny lidenskap for portretter.

Det er tilstrekkelig at personen blir møtt med respekt, forstår hva som skjer og får et bilde som oppleves som en god og gjenkjennelig presentasjon av dem.

Med rolig veiledning, litt tid og mulighet til å se resultatet underveis kan også ansatte som misliker kameraet få profilbilder de er komfortable med å bruke.

Planlegger dere nye ansattbilder? Jeg hjelper gjerne med å legge opp en effektiv fotodag der hver ansatt får den oppfølgingen de trenger.